Krangling i ferien?

Posted on

Sommerferien 2015 går mot slutten. I snart 4 uker har de fem som utgjør familien Vårlid vært sammen dag og natt. Ukene har gått med til leir, danmarkstur og atter en leir, noe som innebærer underholdning fra morgen til kveld, for ikke å glemme kiosk! Vår erfaring er at det ikke tar lang tid for små barn å få nye vaner, som nå handler om å bli underholdt. Det daglige spørsmålet ved frokostbordet nå som vi har kommet hjem er hva vi som voksne har planlagt for denne nye dag. I min frykt for å få stryk-karakter som entertainer vurderer jeg sterkt å sette opp en kiosk i egen hage.

For 4 uker siden var humøret på topp. Endelig ferie! Nå skal vi slappe av og kose oss! Og ferien har innfridd, sånn bortsett fra den delen med å slappe av…

Og kanskje det er det som er årsaken til denne dagens dårlige stemning. Hele familien virker mugne. Ikke bare virker, men er. Ungene er skuffet over mammas og pappas plan for dagen. Klesvask og handling er liksom ikke greia. Og mamma og pappa er ”litt” trøtte. De har nemlig denne ferien endelig innsett at de ikke lenger er 20, og er litt skuffet over denne erkjennelsen. Å legge seg seint, og stå opp kl 05 funket så bra for noen år siden…

Vi er altså ikke det mest sjarmerende paret denne dagen. Mannen er sur, og jeg skal i all ydmykhet innrømme at jeg ikke akkurat stråler selv heller denne dagen. Temperaturen begynner å stige, og stemmene heves, og av erfaring er det på dette tidspunktet vi pleier å skalke alle luker. Igjen med vinduer og dører, for å skåne våre kjære naboer fra vårt privatliv. Men våre barn er ikke så opptatt av fasade, og jeg har en mistanke om at de ikke en gang vet hva det er, og de har derfor satt døren på VID GAP! Utfor står vår kjære kamerat og hans tre barn som akkurat da har tenkt å avlegge oss et koselig besøk. Det aner jeg ingenting om i det jeg tramper ned trappen mens jeg roper til mannen noe som ikke egner seg for en kamerats ører, men som handler om ”manneutskiftning” om han ikke endrer på sitt dårlige humør. Og i det jeg har lirt det fra meg oppdager jeg min gode kamerat.

Vanligvis ville jeg sagt ”velkommen inn”. I dag sier jeg: ”Hei, skal du besøke verdens sureste mann?”

Jeg skulle nok like å skryte på meg at jeg er i den perfekte familie. En familie preget av harmoni, veloppdragne barn og voksne som kun vil hverandre vel. Slik er det dessverre ikke.

Så da velger jeg å heller snu på det hele og bruke mine egne erfaringer for det de er verdt.

For noe av det jeg er mest opptatt av som terapeut er det faktum at om du ofte tenker at sånn vi har det, slik er det ingen andre som har det, så tør jeg påstå at du tar feil.

Min erfaring er at vi sammenlikner ofte vår egen innside med andres utside, og da kommer vi stort sett dårlig ut.

For statistikken sier at vi nok ikke er det eneste paret som krangler i ferien. 80% oppgir at de krangler en eller to ganger i løpet av en 14 dagers ferie, mens 62% oppgir at de krangler eller småkrangler hver dag.

Årsakene til disse kranglene kan nok være mange. F. eks at vi er så trøtte at vi ser dobbelt! Men jeg tenker at det i mange tilfeller også handler om forventninger. Forventninger vi har til ferien, til hverandre og til barna. Og som en kanskje ikke sier høyt fordi en tar dem for en selvfølge. Og når en tar noe for en selvfølge tenker en ofte at den andre bare vet og skjønner hva jeg ønsker og hva jeg forventer. Slik er det ikke!

Noe av det viktigste jeg ønsker å formidle til par er å ikke glemme å snakke sammen. Og da ikke minst snakke om forventninger. Forventninger til hverandre og til ferien. Og jeg tror det er her en kan komme noen av kranglene i forkjøpet.

For forventinger skal en ta på alvor. Og da mener jeg ikke at de skal innfris i alle tilfeller, men å snakke om dem er viktig fordi de har nemlig stor innflytelse på vår opplevelse av glede, skuffelser og tilfredshet i livet. Og når vi velger å snakke sammen om dem inviterer vi den andre til å bli bedre kjent med oss, noe som er avgjørende i ethvert forhold.

Om å snakke sammen i forhold sier Sissel GranDen eneste forskjellen man egentlig finner mellom det gode og det dårlige ekteskapet, er at de parene som lever lenge og godt sammen, driver med småprating. Jeg tror det ligger et ikke uvesentlig element både av utforsking og skapende virksomhet i å bedrive jevnlig småprating. Småpratingen handler hele tiden om å signalisere en gjensidig interesse for den andres personlighet og indre verden: hvem er du? 

Å snakke sammen før ferien er kanskje ikke så dumt, og heller ikke å snakke sammen etter ferien. Hva var bra? Hva var ikke så bra? Hvordan skulle jeg ønske det var…

Det er fint å vite at en krangel i seg selv ikke er så farlig. Det er hva en gjør med den i etterkant som er avgjørende. Det er noe med å lære seg hvordan en kan rydde opp når en har rotet det til.

– Silje –

Krangling i ferien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *