HUSK Å KJØPE YOGHURT!!

Posted on

2011_10_25_DSC0438_Cropped

Jeg har en sønn som er veldig glad i yoghurt. Faktisk så glad i yoghurt at ingen dag kan begynne før yoghurten er inntatt. Ingen dag blir en god dag om den ikke starter med yoghurt.

Vi har prøvd å ikke ha yoghurt. Med et uhell, selvfølgelig. Resultatet av denne erfaringen er at det ALLTID står yoghurt på handlelappen. Øverst! HUSK YOGHURT! Men når uhellet først er ute, og kjøleskapet er tomt for yoghurt, hva skjer da:

Han blir utrolig lei seg, og jeg reagerer med det totale forsvar!

«Mamma kan ikke alltid huske yoghurt» «Ta seg sammen gutt!» «Verden går da virkelig ikke under om du ikke får yoghurt?»

Ingen av delene pleier å funke. Faktisk så skjer det motsatte: han blir ENDA mer lei seg.

Som familieterapeut jobber jeg med noe som kalles trygghetssirkelen. Den sier at barn trenger å «bli møtt på den følelsen de er i».

Så her en dag, da kjøleskapet var tomt for yoghurt, og jeg skjønte at det kunne ende med at jeg kom for sent til jobb, valgte jeg å teste dette ut. Dette med å «møte på følelsen». Så istedet for å be gutten om å ta seg sammen, eller ha litt forståelse for at mammaer av og til glemmer livsviktige ting, gjorde jeg noe nytt. Jeg tok gutten på fanget og sa: «nå skjønner mamma at du ble lei deg! Du som er så glad i yoghurt. Mamma kjenner faktisk ingen som er så glad i yoghurt som du!»

Det tok ikke lang tid etter jeg hadde sagt det, før han hoppet av fanget mitt og sa:»Det går greit, mamma. Jeg kan ta en skive.»

Jeg ble sjokkert! Faktisk så er jeg det enda! Men så har jeg tenkt at det jo egentlig er litt tullete. Å bli sjokkert. Jeg burde jo visst dette! For det er jo akkurat det samme jeg trenger. Når jeg kommer hjem og har opplevd noe som har gjort meg lei meg (å få en bot f.eks, sånn helt hypotetisk….), da vet jeg hva jeg trenger å bli møtt med. Og det er ikke:

«Nå må du ta deg sammen. Måtte du kjøre så fort?!»

Eller:

«Slutt å vær så lei deg- det var jo din egen feil!»

Og hvertall ikke:

«Dette får en konsekvens! Du får ikke kjøre bilen på en uke!»

Nei, takke meg til! Jeg vet jo godt at jeg har gjort noe dumt. Litt forståelse for at jeg er skuffet er alt jeg trenger.

Kanskje det er verdt et forsøk. Å se hva som skjer både i relasjonen til dine barn, men også i relasjonen til din partner, om du prøver å imøtekomme følelsen den andre er i. Det kan anbefales! Kanskje blir du like sjokkert som meg ?

Hvis du vil lære mer om trygghetssirkelen kan du lese og se mer på eks. folkom.no

– Silje-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *